Tortillalefser på tur?

En liten oppdatering fra Ingrid en lørdagskveld. Frøknene jobber for tiden med å finne riktig utstyr, både hva vi trenger og hvor vi skal skaffe det. For eksempel er det overraskende vanskelig å finne ei sjappe som leier ut sykler med bagasjetralle. Vi er godt ute i arbeidet med å finne samarbeidspartnere og sponsorer, noe som er veldig spennende. Vi har også vært i butikken på kalorijakt, med Odd "Turan" i spissen, for å finne optimal mat på tur. Vet dere egentlig hvor mye energi det er i peanøtter og tortillalefser? Personlig lurer jeg på om jeg kommer til å bli lei av sjokolade etter å ha spist en halv plate om dagen i 100 dager. 

Det er interessant å snakke med folk om turen, spesielt folk som ikke er vant til å høre om slike turer. Det er overraskende mange som regner med at vi skal gå E6-en nedover, noe vi kan forsikre om at vi ikke skal. En del skjønner ikke hvorfor vi ikke bare melder oss på 71grader Nord i stedet. Vi får også spørsmål som "Har dere tenkt på at dere kanskje må sove i telt og sånn..?" Det er også forskjell på hvordan folk reagerer. Noen fnyser, noen er bare genuint skeptiske, mens andre blir skikkelig gira. Det er heldigvis det siste som er vanligst, og det er det som er motiverende! Ellers får vi også stadig tilbud om steder vi kan stikke innom for å få en natt i komfortable omgivelser. Vi tar gjerne imot enda flere tilbud!

Litt sliten på trening i dag skjønte jeg plutselig hvorfor det er lurt å ha en kompis når man trener styrke. Kom litt skeivt ut der jeg lå på benken og løfta, og med ett lå jeg i klem under stanga, som jeg bare ikke klarte å løfte opp på plass. Etter å ha ligget litt og sprella kom det to mannfolk til unnsetning og fjernet stanga. En litt flau frøken mumlet et takk, og forsvant til motsatt ende av rommet for noen situps i stedet. 

Neste helg bærer det av sted til Oslo og VM, hvor det skal skapes liv i løypa. I tillegg skal de siste kartene skaffes, og gps skal overtas. Og førstkommende mandag kommer det artikkel i Tøhsa (skoleavisa på TØH), et meget spennende intervju med økonomifrøknene. Visste dere at det Hilde gruer seg mest til, er å ikke kunne trimme kroppshår?

Slapp hilsen fra Ingrid :)

Ski og pannjkak!



Denne uka har det vært frøkner-aktivitet, og igjen har alle 3 vært samlet i Bartebyen. Dog Ingrid bare var med på onsdag, da hun stakk en liten svipptur til storbyen London dagen etter. Samme storby som undertegnede kom hjem fra tirsdag kveld. Frøkner på farta, med andre ord!

Frøkner i farta!

                                                                                                                                                                

Onsdagskvelden gikk med til heftig skigåing i bymarka, sammen med vår medsammensvorne kompis, Odd Andre Nesjan, som denne kvelden til og med fikk seg en respektabel tittel; koordinator!  Etter å ha rest litt rundt i løypene, og flere ganger blitt utsatt for løypeterror av de litt mer seriøse skigåerne som tydeligvis ikke synes vi var av den sorten som hørte hjemme midt i løypa, var det på tide med litt god, gameldags husmannskost. Vi benket oss til inne på studenthytta, og jafset i oss de siste restene med pannekaker, imens vi diskuterte hvordan vi ville håndtere en eventuell bjørnetrussel på turen. Siden hagla mi hadde blitt nedstemt for en god stund siden, var det på tide å komme opp med noen nye forslag. Nødbluss og raketter var noe av det som ble foreslått, men ingenting ble avgjort i den saken. Da det var tomt for pannekaker, og kokken ikke hadde mer å tilby oss, var det på tide å sette seg på bussen hjemover igjen. Jeg og Hilde i retning Fjordgata, for å planlegge morgendagens 3 mil lange Vassfjellet på langs-tur.

På vei opp til fjellet.

Torsdagen startet med å stå opp kvart på 9, for å rekke både butikk og skismøringsinnkjøp før bussen gikk til Skjøla i Klæbu, der vi startet vår ferd. Det ble en interessant start på turen, da vi nesten presterte å starte med å gå i helt feil retning. Heldigvis dukket vår redning opp, en mann med kamera og to spretne småhunder. Han kunne fortelle oss at den retningen vi var på vei i ville lede oss til masse stup og bratte skråninger, og anbefalte oss å ta en annen vei. I tillegg til disse interessante opplysningene kunne han til min store skrekk fortelle at det krydde av elg i disse traktene! Dette resulterte i en god del jodling bortover i skogen, i god tro om at dette ville skremme bort elgene. Da vi hadde kommet oss et stykke på vei var det på tide med dagens første tryning, Hilde gikk på snørra og utførte tidenes "faceplant" i bunnen av en bakke.

Endelig framme ved masta :)

Etter hvert fikk vi øye på den velkjente masta på toppen av Vassfjellet, og synes da den så riktig så nære ut. Noe vi et par timer etterpå kunne konstatere at den ikke var, da vi fortsatt ikke hadde kommet oss fram til den. Men etter å ha spent av oss skiene, og svetta oss oppover en svært så lang og bratt bakke som vi måtte klatre opp, skjønte vi at vi begynte å nærme oss målet. På toppen av bakken møtte vi en gærning på ski, som faktisk hadde gått forbi oss hele 3 ganger opp helvetesbakken, for så å renne ned igjen i en ekstrem fart. Denne ekstremisten kunne fortelle oss at målet bare var ca en halvtime unna. Da vi en time etterpå nådde målet, ble vi angrepet av isnedfall som dalte ned rundt oss fra den høye masta, og i den kraftige vinden på toppen ble dette litt av en skummel opplevelse for to frøkner. Vi fortet oss å fotodokumentere at vi hadde vært der, før vi løp forbi masta og satte kursen nedover fra fjellet.

Nedturen innebar lange og bratte  bakker, og Hilde ble ganske imponert over min fantastiske stil der jeg fløy ned bakkene. Jeg må innrømme at det gikk uforsvarlig fort der jeg føyk nedover med null kontroll, og tilslutt måtte det jo selvfølgelig gå galt.

Imponeringen til Hilde gikk over i høylytt latter da hun fant meg i en snøhaug midt mellom to veldig skarpe svinger. Høy fart, null kontroll og brå sving er ingen god kombinasjon.

Da vi endelig nådde bunnen, satte vi oss trøtte og slitne ned i "sladder-hjørnet" på det lokale samvirkelaget på Ler, der vi koste oss med frøknenes favoritt; pølse på termos, imens vi ventet på toget hjem. Det slo an, som alltid, og dermed var nok en tur over.

Merethe

Alle biler som er i min vei, må vike for meg!

Da var tirsdagskvelden kommet og to ivrige frøkner satte kursen mot Byåsen. Særdeles ulikt Ingrid kom hun springende etter bussen i siste sekund. Det skulle for øvrig vise seg at det hadde gått i overkant fort også da hun pakket sekken samme morgen. Marerittet var et faktum: ”Jeg har glemt av rent undertøy..!”. Etter en rask runde innom Nille på Byåsen butikksenter, som stilte med 50% på truser, var storsmellen avverget.

Vi møtte Odd ”Turan” Nesjan og hans turkamerat Roy. De hadde løpt fra Moholt. Mad creds! Som nevnt tidligere er Odd vår kontaktperson her hjemme under turen. Roy ledet an oppover bakkene.  Det tok ikke lang tid før det ble bekk mørkt og vi forstod at hodelykter hadde vært på sin plass.  En refleksvest hver hadde også vært smart. Vi avverget katastrofen med å ha Odd som viftet med sin oransje refleksvest hver gang det kom en bil. Det kom en del biler, derav ble det mye å gjøre på Odd.

Alle overlevde turen opp til tross for at det var en ubehagelig kombinasjon av is, mørke, biler og blodsmak i munnen! Når vi endelig kom opp på Studenthytta, var alle gira på dusj, badstu og mat.

I badstua var det god stemning med badstu- ludo og høy luftfuktighet. Vi ble sittende en stund, da ludo er et noe tidkrevende spill. Ingrids badstuskrekk førte til at hun ikke så noen annen utvei enn å gå av med seieren for å kunne få forlate badstua. Det var imidlertid på høy tid da 5- 6 nakne menn fra langrennsgruppa kom spradende inn nakne og i fri utfoldelse.

Til middag var det ertesuppe, bacalao, kjøttkaker samt min favoritt: pancakes. Alle forsynte seg godt og det ble diskutert diverse taktikker for å gå opp i vekt før avmarsj. H- melk, fløte, seterrømme og majones ble nevnt som flotte alternativer for de som er gira på litt ekstra spekk på kroppen. Etter å ha forsynt meg 3 ganger, satte de andre ned foten. Kjøkkenet var i ferd med å stenge og oppvasken måtte tas.

Vi avsluttet kvelden med noen slag god gammeldags ”Idiot”, før vi satte oss på bussen hjem. Både Odd og Hilde var særdeles skuffa da vi begge gikk glippa av sesongavslutninga på favorittprogrammet Greys. Hadde dog en veldig fin treningstur med trivelige folk, så var verd det læll!

Turhilsen fra Hilde

Badstu- Ludo





Roy og Odd





Nye truser fra Nille