Sponsor- Update

Da er tiden endelig inne for å presentere våre sponsorer. Vi har brukt mye av vinteren på å finne ut hvilket utstyr som passer oss best og som vi har mest lyst på. Under sponsor- fanen introduseres de alle som en.

Skotøyet vi har valgt er fra den beste skoprodusenten av dem alle: Alfa. Her er vi med i deres Expedition Team og tester ut skoene underveis. Det er viktig med gode sko som passer hver enkelt av oss. Foreløpig står valget mellom de to modellene Falk og Walking Queen.

Undertegnede har det siste halvåret foretatt en feltstudie på temaet gnagsår. Forskjellige preparater har blitt prøvd ut med varierende hell. Det neste som står for tur i studien er talkum. Jeg har voldsomt trua på at det kan være en løsning på dette irriterende fenomenet. I will keep you posted!

Videre vil vi bruke klær fra Norrøna. Vi har valgt Falketind- serien som passer ypperlig til vårt spesifikke formål. Jakkene er av beste kvalitet og designet for å tåle slitasjen som tunge sekker medfører. Også er de oransje. Watch out! Ingrid satte seg på bakbeina i starten da hun har rød sekk. Alle vet jo at rød og oransje ikke matcher. Men etter å ha latt det synke litt inn er alle som en klare og gira på å gjøre oransje til turfargen 2011.

Ullet vi bruker får vi fra Kari Traa. Det er både god kvalitet kombinert med spenstige farger. Det liker vi. Frøknene vil også opptre som gjestebloggere på sponsorbloggen til Kari Traa, følg med.

Det er viktig å ha ei god fiskestang når man fisker etter selveste storfesken. Skittfiske.no har vært i det generøse hjørnet, og hjulpet oss å finne en fiskestang som forhåpentligvis vil gi oss fiskelykke hele veien. De gir oss også mye matlagingsutstyr og annet småsnacks. Da er det bare å krysse fingrene for at fisken biter.

I tillegg er vi så heldige å få Cura-heat produkter av Hjelp 1, mat fra Rema 1000 Solsiden og nærmere bestemt 41, 5 kg sjokolade fra Freia. Til slutt sørger Japan Photo for at vi kan fange alle minneverdige øyeblikk på et speilreflekskamera samt filme bading og andre stunt med et videokamera. Dette er bare helt toppers!

Fokus fremover vil være å gjøre ruta 100 % ferdig og å pakke depoer. Tenk, nå er det snart bare 2 måneder igjen! Det kribler i turfoten!

Hilsen fra Hilde, en stk rastløs turfrøken!

Her kommer noen blinkskudd fra Hardangervidda- turen:


Våknet til nedsnødd telt. Stemning!


Ingrid skuer utover vidda







Vakkert vinterlandskap


Da frøknene gjorde vidda utrygg



Vips, så hadde dagen kommet. Tre ivrige turfrøkner lot forelesning være forelesning, og dro av gårde til fjells. Det var tid for frøknene å virkelig teste ut teamet, samarbeidet, rutinene, og rett og slett finne ut hva de var gode for. Med seg hadde de pakket telt, dun, spader og Kaptein Sabeltann-yatzi, og onsdag sto de tre på Finse i solskinnet – klare for fem dager på Hardangervidda.

Merethe hadde fått ansvaret for å mekke rute – og fra Finse bar turen til Krækkja. Planen var å sove i telt, og lage maten vår selv, men følge kvisteløyper og bruke hyttene som utgangspunkt. Alle tre er sommerturfolk, og var derfor komfortable med denne ekstra sikkerheten. Vi kunne ikke fått et bedre utgangspunkt for turen, med strålende sol, og blide mennesker som blant annet gav oss tips om kartmappebæring før vi la i vei. Til tross for gode forutsetninger klarte Ingrid kjapt å trosse to gode råd.
1: ”Ha alltid camelbacken inntil kroppen om vinteren”
2: ”Hiv på gnagsårplaster med det samme du kjenner noe!”
Resultatet ble 3 kilo ubrukelig isklump på sekken, og saftige gnagsår som skulle bli trofaste venner turen ut.

Går på for å ta igjen sola
Vi unte oss en liten pause for å trykke i oss noen knekkebrød med squeezy-sylt, men gikk ellers hardt på for å nå fram før mørkets frembrudd. Mens vi suste bortover vidda, fikk vi se fantastisk lys på himmelen, som gikk over til måneskinn fra klar himmel da klokka nærmet seg 8. Seks timers gange uten særlig med pauser kjentes på kroppen, og da Kjell på Krækkja kunne friste med innbakt fisk og tre oppredde senger måtte vi gi etter for presset – telt og primus kunne vente.

Klar for en stormfull natt i teltet
Etter første dagen la vi om ruta – vi prioriterte kortere dagsetapper til fordel for overskudd til å mekke leir på slutten av dagen. Ferden gikk derfor videre til Heinseter, derfra til Tuva, og deretter Hakkesetstølen ved Geilo. Værgudene var i godlunet og gav oss stort sett sol, og dermed anledning til å skue utover vidda fra skarene. Skigåingen gikk som smurt, dog ikke i like susende fart der vinden hadde blåst vekk sporene og vi måtte tråkke oss fram. Vi fikk enkelte doser med sterk vind, og natt til lørdag ble det lite søvn på Hilde grunnet heftig blafrebråk, mens Ingrid bekymret seg over ytterteltet som kun var fester med noen skarve snøklumper. For å gjøre opp hadde neste natt tidenes luneste teltplass, hvor vi til og med måtte la stillongsen fare da vi la oss ned i posen.

Lang ventetid for litt bobler
Det største skjæret i sjøen var primusen som bestemte seg for å ikke fungere. Dag nummer to brukte vi en tre timers pause på å koke opp halvannen kjele med vann, før apparatet takket for seg. Vi måtte derfor banke på døren til stengte Heinseter å trygle om litt kokevann til dry-tech-maten vår, og snylte på sikringsbua deres for å mekke frokost og lunch. Og når det gikk slutt på Real mot slutten av helga, og Merethe forgjeves plukket ned halve skogen for å prøve å lage suppebål, ble vi pent nødt til å beholde tørrmaten vår, nyte en treretters middag servert.

Til tross for at Hardangervidda virker som en gigantisk ødemark, finner man også der masse hyggelige folk. Engelskmenn på truger, sørlendinger med old school-pulk og -primus, og lystige turgrupper.For øvrig var det også dyreliv, hvite harer som hoppet av sted, og rever som forsynte seg av pølser fra pulkene om natta. På fjellet er jo alle dine venner, og i tillegg var folk mektig imponerte over å se tre småjenter med sekker større enn dem selv. Mens vi i grunnen følte at vi jukset ved å snike oss inn på hyttene om kvelden, fikk folk stjerner i øynene av beundring da vi skulle gå inn i teltet om kvelden. Som Hilde så cheesy fortalte en engelskmann; ”Sleeping outside is better!” Et så uvanlig fenomen var det visst, at da vi nådde Tuva fredagen, hadde ryktet allerede nådd fram før oss: ”Åja, dere er jentene som sover i telt!”.'



Formålet med turen var blant annet å teste la Casa del Iglo, teltet som vi får låne i sommer, av Skandinavisk Høyfjellsutstyr. Det er tungt, men den gode boltreplassen gjør det verdt det! Ellers har vi fått enda mer smaken på å være på tur sammen, og merker på kroppen at det er under tre måneder igjen. Steike! Etter et seriøst planleggingsmøte på Peppes Pizza på Geilo har vi også fått god oversikt over utstyr vi har til gode å skaffe, og ansvarsfordeling videre. I tillegg til utstyrsanking gjenstår nærmere titt på ruta, planlegging av næringsinntak og depoter, og vips så står vi på Nordkapp!

Noen dyrebare erfaringer gjort på testtur (utdrag fra Ingrids dagbok):

  • To tursløyfer er dobbelt så komplisert som én (tursløyfe er obligatorisk på frøkentur)
  • Å ikke spise noe særlig i løpet av en dag går ikke utover humøret (på kort sikt…)
  • Det er lurt å teste primusen mangfoldige ganger før avgang!
Hilsen fra tre gira frøkner J



Halvliter er god stemning etter en lang dag!


Graver teltplass med utsikt (men tydeligvis ikke le...)

Klar for det meste
Frokost når det er tomt for knekkebrød

Nedoverbakkene ned mot Geilo ble litt for mye for Merethe



Teltblogging

Tester ut iPhone blogging fra teltet. Planleggingsdag står for tur, skal ned til Geilo og chille. Blogginnlegg fra turen vil kommer etterhvert. Da kan vi friste med hvordan vi ble kjendiser på vidda samt juicy utdrag fra Ingrids dagbok! Stay tuned!

Bøssebæring og Testtur

Lørdag 12. mars var det duket for Krafttak mot Kreft i Trondheim. Frøknene stilte såklart opp som bøssebærere til det gode formålet. I år går inntektene fra aksjonen til forskning på kreftformer med lav overlevelsesprosent. Fokuset vil være på bukspyttkjertel, lunge og spiserørkreft. Værgudene stilte med full storm, men folk samlet seg allikevel foran scenen som var satt opp på Torvet.


Giverglade TØH-studenter! Toppers!
Det utviklet seg raskt en slags konkurranse om å få inn mest penger mellom to frøkner med sterkt konkurranseinnstinkt. Undertegnede fikk en dårlig start, da Ingrid dro inn sedler, gikk det mest i kronestykker og femtiører for meg. Men alle monner drar, og motivert av tyngen som bygde seg opp i bøssa nærmet jeg meg Ingrid med stormskritt! Det ble observert at det var ungdommen som hadde størst giverglede. Fjortisene skrapa pengpungene og tømte bukselommene. Med noen gledelige unntak ble vi for det meste oversett av de litt eldre.

Plutselig dukket det opp en svært så pratsom medbøssebærer som kunne tipse oss om gode plasser å stå. Han kjente på bøssene våre og fnøs av lettvekterne: "Kjenn på min dere". Bøssa hans var fylt til randen og så tung at den var vanskelig å bære. "Dette er min andre bøsse for dagen..!"sa han fornøyd. Vi var så heldige at vi fikk et bilde av denne karen som må ha fått inn desidert mest penger til formålet her i Trondheim.



Frøknene skal på en etterlengtet treningstur i uka som kommer. Da pakker vi dunjakker, ull og spader og setter kursen mot Hardangervidda. Onsdags morgen starter vi fra Finse og planlegger å være fremme på Geilo på søndag. Vi går langs kvistaløyper da dette er et område med skredfare. Safety first! Det blir godt å få kjenne litt på følelsen av å være på langtur oss tre frøknene. Ser veldig fram til å teste ut casaen vår fra North Face, som vi er så heldige å få låne av Skandinavisk Høyfjellsutstyr i Trondheim!

Merethe har vært primus motor og stått for planleggingen av testturen. Naturlig nok la hun turen til et relativt flatt terreng, etter den strabasiøse nedkjøringa fra Vassfjellet sist (der hun kom opp i en fart som var livsfarlig for seg selv og alle rundt). Det blir også spennende å se hvordan frossenpinnen Ingrid klarer seg når gradestokken tipper -20 grader på natterstid. Men heldigvis har hun to varme medfrøkner å ligge mellom. Selv lurer jeg på hvordan det skal gå når jeg skal innvie badesesongen 2011, med snøbading- denne gangen desverre uten bademadrass.

Ut på tur - aldri sur!

Hilde