Ski og pannjkak!



Denne uka har det vært frøkner-aktivitet, og igjen har alle 3 vært samlet i Bartebyen. Dog Ingrid bare var med på onsdag, da hun stakk en liten svipptur til storbyen London dagen etter. Samme storby som undertegnede kom hjem fra tirsdag kveld. Frøkner på farta, med andre ord!

Frøkner i farta!

                                                                                                                                                                

Onsdagskvelden gikk med til heftig skigåing i bymarka, sammen med vår medsammensvorne kompis, Odd Andre Nesjan, som denne kvelden til og med fikk seg en respektabel tittel; koordinator!  Etter å ha rest litt rundt i løypene, og flere ganger blitt utsatt for løypeterror av de litt mer seriøse skigåerne som tydeligvis ikke synes vi var av den sorten som hørte hjemme midt i løypa, var det på tide med litt god, gameldags husmannskost. Vi benket oss til inne på studenthytta, og jafset i oss de siste restene med pannekaker, imens vi diskuterte hvordan vi ville håndtere en eventuell bjørnetrussel på turen. Siden hagla mi hadde blitt nedstemt for en god stund siden, var det på tide å komme opp med noen nye forslag. Nødbluss og raketter var noe av det som ble foreslått, men ingenting ble avgjort i den saken. Da det var tomt for pannekaker, og kokken ikke hadde mer å tilby oss, var det på tide å sette seg på bussen hjemover igjen. Jeg og Hilde i retning Fjordgata, for å planlegge morgendagens 3 mil lange Vassfjellet på langs-tur.

På vei opp til fjellet.

Torsdagen startet med å stå opp kvart på 9, for å rekke både butikk og skismøringsinnkjøp før bussen gikk til Skjøla i Klæbu, der vi startet vår ferd. Det ble en interessant start på turen, da vi nesten presterte å starte med å gå i helt feil retning. Heldigvis dukket vår redning opp, en mann med kamera og to spretne småhunder. Han kunne fortelle oss at den retningen vi var på vei i ville lede oss til masse stup og bratte skråninger, og anbefalte oss å ta en annen vei. I tillegg til disse interessante opplysningene kunne han til min store skrekk fortelle at det krydde av elg i disse traktene! Dette resulterte i en god del jodling bortover i skogen, i god tro om at dette ville skremme bort elgene. Da vi hadde kommet oss et stykke på vei var det på tide med dagens første tryning, Hilde gikk på snørra og utførte tidenes "faceplant" i bunnen av en bakke.

Endelig framme ved masta :)

Etter hvert fikk vi øye på den velkjente masta på toppen av Vassfjellet, og synes da den så riktig så nære ut. Noe vi et par timer etterpå kunne konstatere at den ikke var, da vi fortsatt ikke hadde kommet oss fram til den. Men etter å ha spent av oss skiene, og svetta oss oppover en svært så lang og bratt bakke som vi måtte klatre opp, skjønte vi at vi begynte å nærme oss målet. På toppen av bakken møtte vi en gærning på ski, som faktisk hadde gått forbi oss hele 3 ganger opp helvetesbakken, for så å renne ned igjen i en ekstrem fart. Denne ekstremisten kunne fortelle oss at målet bare var ca en halvtime unna. Da vi en time etterpå nådde målet, ble vi angrepet av isnedfall som dalte ned rundt oss fra den høye masta, og i den kraftige vinden på toppen ble dette litt av en skummel opplevelse for to frøkner. Vi fortet oss å fotodokumentere at vi hadde vært der, før vi løp forbi masta og satte kursen nedover fra fjellet.

Nedturen innebar lange og bratte  bakker, og Hilde ble ganske imponert over min fantastiske stil der jeg fløy ned bakkene. Jeg må innrømme at det gikk uforsvarlig fort der jeg føyk nedover med null kontroll, og tilslutt måtte det jo selvfølgelig gå galt.

Imponeringen til Hilde gikk over i høylytt latter da hun fant meg i en snøhaug midt mellom to veldig skarpe svinger. Høy fart, null kontroll og brå sving er ingen god kombinasjon.

Da vi endelig nådde bunnen, satte vi oss trøtte og slitne ned i "sladder-hjørnet" på det lokale samvirkelaget på Ler, der vi koste oss med frøknenes favoritt; pølse på termos, imens vi ventet på toget hjem. Det slo an, som alltid, og dermed var nok en tur over.

Merethe