 |
| Kjølige pauser i tåka |
Vi forlot Hellemobotn og familien Andersen i regn og tåke sist onsdag. Litt deprimerende å sette av gårde med dryppende GoreTex mens hyttefolket sto tørre på trappa med kaffekoppen. Det var ingen hemmelighet at vi var spent på terreng, kvalitet på stier og rutevalg, og slikt blir ikke bedre av å gå inn i en grå sky. Det ble dog litt bedre av at familien forsynte oss med melk og brødskiver, samt matpakke av hjemmebakt brød.
Turen sørover fra Hellemobotn ble omtrent som forventet - lange dager, så kronglete terreng at selv reinsdyra gikk seg vill, og forflytning på halvparten så mange kilometer om dagen som vi er vant til. Men det gikk på et vis likevel - hvertfall nesten som planlagt. Lørdag møtte vi nemlig enda en vegg av tåke, og etter å ha gått opp og ned tvilsomme svaberg, valgt en rute som så ubehagelig bratt ut og hørt steinras i retningen vi hadde planlagt å gå, ble vi fristet til å slenge oss på en T-sti som førte oss ned til E6. Og en godt merket sådan! Så fersk at sprayboksene fortsatt lå der - det kommer godt med når det er fem meter sikt. |
| Klar for tunneler! |
Etter litt fortjent hotelluksus med sengetøy, privat dusj og buffet til morgen og kvelds (halelujah!), fortsatte turen langs E6 mot Fauske. Kjedelig, sier du? Møte med vinkende sjåfører, reflekstog langs veggen i trange tunneler og nattevandringer - det er opplevelser det også! Vi tror trailersjåførene fikk seg en overraskelse når de kom dundrende rundt tunnelsvingene og fant tre oransje skikkelser som presset seg inn mot bergveggen. Føttene våre skulle nok vært foruten asfalttraskingen - da vi krøp inn på Oreon Pizza i Fauske etter å ha vært våken halve natta, så vi så ødelagte ut at innehaveren spontant kom med kaffe til hele gjengen.
Her vi sitter i Fauske og ser oss bakover og framover, så føler vi at vi er kommet over halvveis. Vi har ennå ikke kommet oss til Norges midtpunkt, men med tanke på hvor mye ulendt, ukjent og øde terreng vi har beveget oss i til nå, og hvor mye stier, hytter og sivilisasjon vi har i vente, føler vi virkelig at den største jobben er gjort. Og det er en god følelse! Noe vi også er ganske stolte av, er at vi har klart å holde oss i Norge hele veien. Og ettersom vi ikke vil møte flere Sverige-fristelser på ruta sørover, betyr det at vi kommer til å klare målet vårt - Norge på langs kun i Norge. Hurra!
 |
| Skilpaddesekken i front, Merethe skjult bak |
Når vi nå har kommet så langt, kan vi trygt si at ting har gått veldig bra. Ingen har hatt langvarig sykdom, og vi er stort sett veldig fornøyd med utstyret. Hilde hadde en uheldig opplevelse da buksa hennes på mystisk vis revnet i skrittet, "fra smekken til beltehullet bak", men takket være rask hjelp fra vår kjære Robert på Skandinavisk Høyfjellsutstyr ble det ny bukse i en fei. Vi er ellers godt fornøyd med Norrøna-buksene, at de er lette, funksjonable og luftige. Merethe på sin side pleier å kjøre den dristige varianten, med lufting hele veien fra låret til leggen. Speilreflekskameraet fra Japan PhotHo fungerer også optimalt, selv om det stort sett er Ingrid som tar bilder av de andre to. Fra bakerst i følget har det blitt mang et bilde av "Helan og Halvan", Hilde sin slanke og høye sekk i front, og Merethes ekstremt lave og tykke, skilpaddelignende sekk like bak.
Nå som vi skal inn i Saltfjellets hyttenett har vi dristet oss til å sende casaen til Umbukta, som er neste depotsted. Vi har også tatt flere grep for å få sekkene enda lettere, og Merethe overrasket med å sende hjem hele FIRE av sine 12 truser. Vi andre er stolte. Og for alle som lurer - vi er godt foran skjema! Vi vil oppdatere datoer på tidsplanen. I første omgang planlegger vi å bruke ni dager over Saltfjellet, og neste hviledag vil da bli 12. august.
Er imponert!
SvarSlett