En jobbe må, for god turgåer å bli

Mulig det hørtes ut som vi slet på tur til Stjørdal, men vi er i hvert fall på god vei til å bygge opp kroppen til å takle enda større påkjenninger. Vår klassekollega og treningsekspert Signe har gitt oss en gjeng med øvelser som passer til vårt spesifikke formål, og Hilde og jeg har vært i styrkerommet og innviet vårt nye program! Det skal sies at undertegnede er ganske grønn når det gjelder styrketrening; fjelltur, jogging og sykling er gull, men styrkerommet har aldri vært min venn. Så Hilde spilte rollen som treningscoach og jeg som lærevillig elev. 

Et par runder rundt for å titte på apparatene og gjøre seg kjent, deretter til verks. Vekter ble løftet og knær ble bøyd, og kapasiteten i form av antall kilo på stanga ble kartlagt. Uten å oppgi noen tall kan vi jo si at det er nok å jobbe med, men Hilde er en glimrende coach, og med litt knakende god gangstah-rap på høytalerne går tida fort! Etter god dokumentasjon av økten både skriftlig og billedlig var det hjem og spise omelett og karbis.
Målet framover er å trene 4-5 ganger i uka, med både styrke, kondisjon og turer med sekk. Det skal bli spennende å se framgangen på styrkerommet(vil vi klare å ta vår egen vekt i benken?), og om vi merker forskjell på formen generelt. Mens Hilde flittig bruker treningsrommet på jobben, prøver jeg å presse trening inn i hverdagsrutinene. Jeg har gjort det til vane å stappe skolesekken min oppi en større sekk (med Norges Lover, manualvekter og glassflaske med vodka i bunnen) før jeg går en halvtimes oppoverbakke til skolen, og har lært meg å ignorere undrende blikk. Det hender jeg føler meg litt utilpass der jeg går med stappa tursekk til bedpres, men folk skal få lov til å tro at jeg konstant er på reisefot. 

I Oslo bruker Merethe en del tid på styrkerommet, og er på fornavn med de store gutta i jernpumpegjengen. Hun har vært og tasset i Huldreheimen med tung sekk og ski på beina, og er fortsatt ved godt mot. Kjæresten er særdeles ivrig, og sørger for å dra henne med ut i skogen støtt og stadig med sekken full av vannflasker. Det er gutten sin det.


Vi held fram med fullt fokus. Trening er artig!

Hilde har funnet sin favoritt.
Ingrid


Ingrid tester ut pilates-ballens mange bruksområder.
50 kilo knebøy - lætth
Harde styrkeøvelser gir behov for reflektering.

Operasjon vannblemmer og pøls


Etter to fruktbare planleggingsdager hos Hilde i Fjorgata, krøp vi alle opp i samme seng for å lade opp til søndag og langtur. Trondheim-Stjørdalen! 0900 sharp stod vi på trammen, sekkene lastet med bøker og vannflasker for å få vekt på ryggen, samt kamera, nøtter og pølser på termos.Vi fikk et par rare blikk der vi flakset gjennom rundkjøringer og langs veiene ut fra sentrum på denne søndagsmorgenen, kledd for fjelltur. Men det heftet oss ikke, og vips så tuslet vi glade av gårde på gamleveien.

Første minipause tok vi i Malvik et sted. Vi ble lurt opp i stry av en mann som påsto at det var "en hel kilometer" til Malvik sentrum når det må ha vært minst fem. Dermed ga vi opp brunch utafor Malvikhallen, og tok til takke med en grøftekant. Selv etter å ha stirret jevnt på kart i flere måneder, klarte ikke frøknene å tenke på kart til denne utflukten, så vi kunne sett oss ut en brukbar rasteplass. Skjerpings! Neste gang blir det GPS i tillegg.

I Hommelvika ble det hvile for såre føtter, dopause og lunken pøls. Vi fulgte råd fra Robert på Skandinaviska og passet oss for fartsdumpene, før vi startet siste etappe mot Nord-Trønderlag. Vi har startet en "Ta bilde ved kommuneskilt"-trend, og fylkesskilt er jo naturligvis ekstra stas. Stemningen var god da vi nådde toppen av en jævelbakke, og så at vi var kommet til fylkesgrensa. Med livet som innsats sørget Hilde for å videreføre trenden. Jubel!

Jo mer sliten du og føttene dine er, jo mer irritert blir du når kilometerskiltene viser et langt større tall enn du så for deg. Da vi nærmet oss Shørdarshærsen ble frøknene utålmodige og småløp et stykke, før vi nedla en ikke så trivelig sisteetappe langs E6 og under rullebanene  ("Er det virkelig så langt fra Værnes til Down Town Stjørdalen?"). Der vi krøp inn mot sentrum var vi alle enige om at vi måtte ha tilbakelagt fire og en halv mil, minst! Dog viste skiltet 36 km, men vi var fornøyd med dagens innsats læll.

Vi segnet om på Mama Rosa Ristorante idet det begynte å striregne, og tok oss til rette. Hvile for sliten rygg, varme og mat i kroppen, og deilige føtter opp på møblene. Etter å ha pirket litt i maten og hørt på nabodama slafse i seg pizzaen sin, ble vår herlige odør for mye for betjeningen, og de forsøkte diskret å røyke oss ut med kakkelovnen sin. Vi tok hintet og krabbet til togstasjonen for raskeste vei hjem.

Tre utkjørte frøkner kunne observeres haltende hjem fra stasjonen den kvelden. For min del brukte jeg mine siste krefter på å dusje av meg dagen før jeg la meg i fosterstilling under dyna hvor jeg var for sliten til å sovne. Men tross alt var formen overraskende god mandagsmorgen hos alle tre. Riktignok gikk jeg som en gås og hadde fortsatt x antall vannblemmer under føttene, men ingenting et par timers gange ikke hadde løsnet på! Og jaggu var det trivelig; god stemning i trioen, herlig vær (selv om sola ikke gadd å stå opp) og god trening for kropp og sjel. 

Verd det!

Turhilsen fra Ingrid



Vi ble angrepet av en katt fra et tre, som til slutt ble vår venn.
Pøls er digg.

Hilde kulern' i grøfta.


Det bli itj fart uten kart

Denne helgen er det planleggingshelg, og alle frøknene er samlet i bartebyen. Ting begynner nå å falle på plass, vi har hatt framgang både på utstyrsfronten og i forhold til resten av planleggingen.
Samlet rundt en skål med bamsemums sitter vi og fordeler de gjenstående oppgavene, samt ansvarsfordeling på turen. Vi har kommet fram til at Merethe bli turens feskar, med stanga på ryggen, og dermed også gruppas naturlige matmor. Ingrid blir sikkerhetsansvarlig, med hovedvekt på å pønske ut lure bjørnefeller, imens Hilde blir vår urkvinnelige vedsanker og bærplukker.


I løpet av helgen har det også dukket opp noen bekymringer. Hilde er bekymret for at hun skal bli sykt tynn (selv om dette i følge anonyme kilder ikke vil bli noe problem), Ingrid lurer på om hun klarer å bygge store nok muskler, og Merethe har problemer med å takle flere dager på rad uten melk. I tillegg til dette lurer Hilde på om den rosa bademadrassen vil klare seg uten å bli hullete. Jeg og Ingrid tenkte at vi også skulle ha med oss en personlig eiendel hver. Ingrid funderer på om sjongleringsballene vil være nyttig å ha med seg, og Merethe tenker at et munnspill kanskje vil skape godstemning rundt bålet.

I morgen skal frøknene tasse en 3-mils tur til Stjørdal, motivert av en pølsefest halvveis på ruta.
Dette er nå frøknenes nye hjemmeside, her vil vi oppdatere jevnlig, så det er bare å følge med!
Vi har også fulgt strømmen og kommet oss inn på Twitter, sjekk ut froknerpaalangs der også.

Turhilsen fra Frøknene.


Gamle innlegg fra forrige blogg

Grovruta er ferdig!

18.nov.2010 kl.00:40 i Blogg


I dag hadde vi planleggingsmøte i sofakroken nede på TØH. For å imponere Ingrid og Odd løp jeg fra byen og opp til skolen med 15 kilo på ryggen. Det førte til massiv svetting og en lengre pause i sofaen før møtet kunne begynne..
Sist møte gjorde vi oss akkurat ferdige med Børgefjell og har siden sist havarert på det nordtrønderske stedet Røyrvik. Derfra har vi bestemt oss for å legge inn en sykkeletappe forbi Trondheim og til Oppdal. Vi ser for oss at det kan bli godt for en sliten skrott å få litt variasjon - ikke minst også for humøret og motivasjonen. Fra Oppdal skal vi tasse over Dovrefjell ned til Jotunheimen og til sist over Hardangervidda, før siste etappe mot Lindesnes. Etter å ha proppa i oss x antall madariner kunne vi fastslå at grovplanlegginga er ferdig. Nå starter det logistikkmessige arbeidet med å koordinere utsendinger av kart, mat og rene truser.
Ellers kan vi stolt presentere vår første samarbeidspartner: Silva. Silva er kanskje mest kjent for sine kompass, men de har også en del andre godsaker som hodelykter, solcelleladere ++. Det er godt å være i gang med sponsorarbeidet. For tiden arbeider vi også med å dra i land en del andre avtaler som det blir spennende å se hvordan det går med.
Sjekk ut på http://www.silva.se/!
Som nevnt sist har vi vært så heldige å få med oss Odd Andre Nesjan under planlegginga. Her har vi utvilsomt mye å lære! For til tider kan det virke som denne karen er nærmest oppfostret i skogen, til vår store glede. Det vil bli fantastisk flott å ha en kontaktperson her hjemme som er løsningsorientert og innehar masse kunnskap!
Vil benytte de siste linjene til å lansere et prosjekt vi (eller jeg?) skal fullføre under turen vår. Dette er nemlig å bade på flest mulig steder i vårt vannrike land. De som kjenner meg godt vil ikke stille spørsmålstegn her. Før startskuddet går skal det plaskes rundt på Norges nordligste punkt, og deretter satses det på daglige bad! Bademadrass og flip-flops er herved notert under obligatorisk utstyr på pakklista.
Nå kommer eksamenstid med mye stress, og planlegging av tur vil ikke bli førstepri på en stund. Men følg med. Over jul starter lansering av hjemmeside, testtur og videre planlegging!
Turan turan tass tass tass!!
Hilde

Første titt på ruta!

  • 04.okt.2010 kl.22:25
Nu er vi igang!
Igår satt Hilde og jeg, med god hjelp fra Odd André Nesjan, hele dagen nede i kjelleren på TØH. Vi satt med oversiktskart fra Cappelen, samt et utvalg kart i 1:50 000, som vi la utover for å få oversikt. Spennende å se alt framfor seg! Vi tråkla oss gjennom ruta, rundt og over fjell, fra Knivskjellodden ned til Børgefjell. Merker det er vanskelig å skulle sitte varmt og godt inne og finne ut hvor mange dager vi bruker fra A til B. Den største utfordringen rutemessig er sør for Narvik, forbi Hellemobotn og ned mot Fauske, hvor mye av rutenettet går på svenskesida. Men vi må vente med mer detaljert planlegging til vi har mer nøyaktig kart over området.
Odd har sagt seg villig til å være kontaktperson mens vi går, noe som er knall! Han skal også være med på planleggingen av ruta, og det er til kjempehjelp! Hvordan skulle vi ellers visst hvem som selger den diggeste burgern på Setermoen, eller hvor mange baner bowlingen i Narvik har?
Nå fortsetter sponsorarbeid og ruteplanlegging. Turan!
Ingrid