Blinkskudd fra etappe 2

Utsikt over Stabbursdalselva
Undersøkelse av en potensielt
pestbefengt kadaver
Frøkenpower
Morgenbad
Lunsj på vidda
Næring

Etappe 2 - Lemen, fugleangrep og lange dager

Nå har frøknene innlosjert seg i en alle tiders campinghytte fra 70-tallet, midt i sameland. Vi ankom Masi i formiddag etter å ha gjennomført en innholdsrik etappe fra Olderfjord, og vi kan melde om at vi er akkurat i rute!

Forrige etappe var stort sett preget av fint vær, hadde passelige dagsetapper og ga ingen større fysiske ubehageligheter. Så da vi la ut fra Olderfjord sist torsdag kveld, var humøret på topp, og vi tenkte vi skulle trå til litt. "Vi må da klare å gå minst 2,5 mil hver dag!", tenkte frøknene, og kuttet neste etappe med en hel dag. Midt i iveren etter å vise at vi kunne være enda tøffere, glemte vi plutselig hva planen med turen var fra starten av. Vi skal jo kose oss! Plutselig befant vi oss i et maraton som dreide seg om å komme frem fortest mulig, uten fokus på å nyte selve turen. Tabbe! Det resulterte i 13 timers-dager, og en tilværelse som kun besto av spising, soving og trasking.

Grensen ble nådd da vi mandag rundet 28 kilometer gjennom skog, hælveteskratt og myr. Merethe kjente tydelige spor etter en tidligere betennelse, Hilde hadde umenneskelig mange opphovnede myggestikk over hele kroppen, og vi ble i tillegg terrorisert av millioner av mygg, samt aggressive fugler som gikk til frontalangrep for å få oss til å endre kurs. Den siste mila gikk etter en litt uheldig egenkomponert rute, og temmelig utslitte og sulteforet kom vi over fjellet mot Jotkajavri Fjellstue. Tre kilometer før hytta skulle vi møte på en merket sti, og riktig nok; i det fjerne, over myra, kunne vi skimte en glinsende rød T. Tårene var ikke til å stoppe, og slusene åpnet seg. "Sti!"

Vi fant veien nedover fjellsiden til hytta, hvor vi snublet rett inn i en skoleklasse fra Alta som løp fram og tilbake på tunet. Vi ble vinket bort til et bål ved vannkanten, hvor både lærere og elever koste seg med grilling. Vi ble tilbudt pølse med tilbehør(som gikk ned på høykant), mens de fortalte at de hadde måttet ta fram kikkerten for å forsikre seg om at vi ikke var munker der vi kom lysende oransje nedover fjellsiden. Vi ble etter kort tid godt kjent med barna; Hilde fikk hjelp av mini-Lars Monsen med crew til å sette opp teltet, og Ingrid kunne bistå en av jentene med et av våre mange gnagsårplaster. Etter godt og vel seks gode pølser og en tur i vaskerommet kunne vi krype ned i posen og sovne til lyden av snikende barneføtter rundt teltet.
God stemning på Jotka

Det var så fornøyelig på Jotka at vi hadde en meget treig morgen dagen etter. Vi nøt tidenes herligste frokost sammen med kidsa, melk og brødskiver med ost har sjelden smakt så godt. Vi møtte datteren i huset på tre år, som visstnok kunne veksle mellom norsk og samisk, og vi prøvde å kommunisere med de få samiske ordene vi har lært oss. "Reingjerde?", spurte vi, men fikk merkelig nok ikke noe svar. Vi fikk etter hvert sagt ha det til både de trivelige bestyrerne og de mange valpene som løp rundt omkring, og i det øyeblikket vi forlot tunet hadde visst værgudene bestemt seg for å gi oss en utfordring.

Husly



Telt i gamme
Ikke bare ble vi nødt til å teste ut regntrekkene for første gang, vi fikk også oppleve en vindstyrke som gjorde det vanskelig å holde seg på beina. Vi masjerte langs et kjørespor i to timer uten pause, før sporet stoppet og vi dukket dryppende våte inn i en falleferdig gamme som sto strategisk plassert. Gamma hadde hull både i tak og vegger, og døra lå henslengt utenfor. Vi tok en rådslagning over en plate Walters Mandler mens vi hørte på vinden ule utenfor, og fant rask ut at det beste nok var å bli der. "Er vi værfast...?", spurte Merethe med et håpefullt smil som tilsa at hun lengtet etter posen. Helt tørt var det slettes ikke i gamma, så vi så ingen annen råd enn å slå opp teltet midt på gammegulvet. Mens vi styrte med teltstenger hit og dit la vi merke til at vi ble iakttatt - innerst i mørket stod en stor, feit lemen og glante. Det viste seg at det flere som ville søke ly, og da vi hadde kommet oss inn kunne vi høre både krafsing og piping utenfor duken.
Suppepause i regnet
er litt mer tiltak!

Vi har altså fått smake en del regn de siste dagene, og merker at pausene blir adskillig kortere. Det blir også mer tiltak å lage mat  pausene, noe som gjør at næringsinntaket fort består av melkerull, nøtter, kvikk lunsj og sjokoladeplater. Her i sivilisasjonen kan de heldigvis by på både nystekt reinsdyr og og god gammeldags burger med påmfri, så etter to middager har frøknene nå fått fylt opp proteinlagrene igjen. I natt blir det seng for første gang på noen uker, og i morgen skal det hviles!

Optimistisk hilsen fra frøknene

Bildegalleri 1

Kebab hos den lokale sjappa på kaia i Honningsvåg
Her kommer et utvalg bilder fra de förste dagene :)





Fornöyde ute i friluft etter 7 mörke kilometer


Död lemen strategisk plassert
midt i bekken


Elvekryssing i kveldssol


Kveldskos ved teltet med mexikansk/amerikansk gryte
og höytlesning


Skotörk


Takk til sponsorene!
Camp Kaos




Etappe 1 - Sol ute, sol inne

Olderfjord hotell Russenes camping AS er nådd! Vi har unnagjort første etappe, og har allerede blitt fristet med burger, dusj og klesvask. Første personen vi traff, foruten hordene av turister, var så klart kjentfolk. Kino-/postmannen fra Honningsvåg hadde hatt sin siste dag på jobb, og var på vei til Hammerfest for å få barn.

Boazoaidi - reingjerde
Vi kan berette om konstant solskinn siden sist, både natt og dag. Merethe har litt problemer med å tilpasse seg konseptet midnattssol, og i halvsøvne ber hun oss rett som det er om å skru av lyset. Vi har prøvd oss på litt av hvert av terreng, hvorav det mest utfordrende har vært elvene. Det er noe uhyggelig med å skulle sette ut i en stor elv med ukjent strømstyrke, og med vann som rekker deg til over knærne, men vi har lagt tre slike bak oss. Ved den største av dem ofret alle tre sine Cumulus leirsko, og fikk kjempet seg over med vadetauet rundt livet. Den viste seg heldigvis å ikke være så sterk som fryktet, og vi fikk bygget litt selvtillit til neste gang vi blir nødt til å prøve oss. For øvrig merket vi forsjell på forholdet til vann hos frøknene - Merethe uttrykket stor skepsis før operasjonen, og så under krysningen ut som om hun heller ville vært alle andre steder, mens Hilde koste seg og stoppet opp midt i elva for å rope "Nææ! En krabbe!"

Frokost ved fiskevannet
Vi har fulgt en meget presis blyantstrek på kartet, tegnet inn av den erfarne Jarle Nilsen. Vi er han svært takknemlig, ettersom streken ikke har sviktet oss ennå. Unntaket er da vi var på vei over et reingjerde som ikke var merket på kartet, og det kom en same raggende etter oss på firhjuling. Han sendte oss tilbake over gjerdet igjen, med beskjed om å gå utenfor hans reinbeite. Vi unnskyldte oss, og skrudde på sjarmen for å lette stemninga, og etter en god prat kunne han komme med tips om en vann fullt av fisk, "som e kjæmpelett å få på kroken". Det ble en del kast med stanga i nevnte vann, før vi tomhendt kunne innse at vi fortsatt har mye å lære på den fronten.

Vi har en følgesvenn vi har glemt å nevne - vi var innom kreftforeninga før vi dro og fikk med oss en bøsse! Denne er nå spent fast på sekken til Ingrid, slik at alle vi møter skal legge merke til den og bli nyskjerrige! Naturlig nok blir dette en bøsse med kun sedler av hensyn til vekta. Vi håper at vi klarer å samle inn en respektabel sum underveis til vår hjertesak!

Vi har forresten fått bekreftet en mistanke: den dagen vi startet på Nordkapp skimtet vi en fyr med stor oppakning langs veien, samt et enslig telt i grøfta senere på kvelden. I Nordkapptunnelen kunne vi også skjelne et par fotspor i tunnelsanden. Det viser seg at det er en enslig vandrer som startet å gå Norge på langs samme dag som oss, og som allerede er to dager foran. Vi kaller ham bare fem-mils-mannen.

Nå fyker vi videre mot Masi!

Gira hilsen fra oss :)

Vi er i gang!

Mye har rukket å hende på de få dagene frøknene har befunnet seg oppi nord. Hilde og Ingrid tilbragte to dager som fastboende i Honningsvåg, hvor vi stiftet bekjentskap med bland andre mannen i elektrobutikken, mannen på Narvesen, kino-/postmannen og diverse klientell på Nøden Pub. Der havnet vi i dype samtaler med halv-samer, friluftsentusiaster og tilflyttende, og kunne nyte en øl eller tre til byens tydelige yndlingssang "Møkkamann".

Alle som hadde gått og lurt på hvem de to fremmede med knall oransj jakke var, ble nok enda mer perplekse da lørdag morgen kom og en tredje oransj frøken ankom byen. Frøkentrioen var endelig samlet igjen! Etter to timer med fiksing og triksing for å skaffe haik (for det skal ikke stå på hjelpsomheten til Honningsvågerne), satt vi i en sliten truck på vei opp til Nordkapp. Vi ble satt av i siste sving for å komme traskende inn; gående kommer nemlig inn gratis. Andre må betale svimlende summer for å gå inn på Norges nordligste punkt, kjøpe seg en kopp kaffe, ta bilde og gå igjen. Det er noe annet enn mentaliteten hos Honningsvågerne: da vi skulle kjøpe tau i en fiskebutikk og lurte på hvor mye det ble, fikk vi beskjed om at man jo ikke kunne ta betalt for alt her i verden.

Så der sto vi, på tuppen av klippen vi har tenkt og planlagt ut ifra et helt år. Jubel og stas! Første dagsetappe var temmelig snill mot kropp og sjel - to snaue mil i grøfta langs veien. Kanskje ikke den mest spennende etappen vi vil oppleve. Vi traff på en av våre nye bekjentskaper på Nordkapp, bussjåføren/maleren/tatovøren/bartenderen Ken Leo, som insisterte på at vi kom på Nøden i kveld igjen. "Det kjæm te å ble et hælvettes liv!" kunne han fortelle, og før vi visste ordet av det hadde vi fått skyss ned fra fjellet etter endt etappe, med lovord om å bli returnert til samme spotn morgenen etterpå. Snakk om villmarkstur!

Denne kvelden ble Merethe også introdusert for Honningsvågs herligste; en "uvanlig fyllik" med skeiv bart, som så gjerne ville sende med oss en granat, en reinsbonde som advarte oss mot både kalver og innlandet samt det vennlige crewet bak baren. De fleste hadde dessuten sett oss traske langs veien og turte i dekning av alkoholen å spørre hva i huleste vi drev med. "Peise toillat!" var dommen fra dem alle. Vi så vårt snitt til å gruse to locals i biljard, som ble både imponerte og indignerte, da de både klappet og jublet høylytt, samt tryglet om revansje.

Nå ligger vi trygt nede i posen og hører på fossen utenfor. Vi har gjennomført enda en dagsetappe, og samtlige frøkner kan melde om en god følelse i både bein og rygg. Vi tasset en behagelig mil i solskinn og godt terreng, med en ekstra deilig slange-seg-pause i lyngen. Siste delen av etappen var ikke like behagelig - 6870 meter med asfalt, 212 meter under havet. Vi har ikke akkurat sett frem til å traske gjennom Nordkapptunnellen, men etter en times lett jogg var tunnelen overstått. Det var ikke bilene som suste gjennom i 120 som lagde den beste stemninga, men det ble bedre at et par syklister som minnet oss om at vi ikke er de eneste med litt uvanlige interesser.

Nå har vi altså slått opp casaen på en haug oppe i høyden, og skal lade opp til morgendagen med pasta de Parma i magen. Vi merker at det allerede begynner å danne seg rutiner - 50 minutters gange, 10 minutters stopp, lufting av beina tidt og ofte, dagsrasjonering av mat og tilpasset av- og påkledning. Vi har ennå ikke begynt med høytlesning av boka, noe Hilde ikke liker, men det kommer vel når vi får starter litt tidligere om morgenen, og kvelden kan begynne litt før:)

Soveposehilsen fra medieansvarlig Ingrid

71° nord

Da er alle tre frøkner samlet på Nordkapp og det er klart for tur!
Tre frøkner på Nordkapp

Kart

Frøknene setter snart av sted sørover. For de som vil følge med på ruten og hvor frøknene befinner seg underveis, finnes et flott kart. Kartet finner du også under fanen "Hvor går vi?".
Kart over ruten, depoter, hviledager og meldinger fra frøknene:

View FrøknerPåLangs in a larger map

"God tur"-hilsen fra Halvor (Ingrids bror og kartplotter)

Livet på Magerøya

Sweetspot midt i Honningsvåg sentrum
Lokalbefolkningen i Skarsvåg
Hilde og Ingrid har akkurat satt til livs en stor pizza og skal straks sjekke ut Honningsvågs klassiske pub Nøden. Siste døgn har vært innholdsrikt. I løpet av den lange bussturen fra Alta klarte Ingrid å sjarmere Roger fra Skarsvåg til å kjøre oss til sin hjembygd, litt lenger nord på Magerøya. Vår andre medpassasjer Jon insisterte på at vi skulle sove i sommerhuset hans som sto tomt under oppussing. Der hadde vi en trivelig natt på gulvet, og klarte i dag tidlig å komme oss av gårde før de polske arbeiderne ankom. Etter en kjapp tur innom julebutikken i 'sentrum' fikk vi haik av en pipefeier bort til stien som går til Knivskjellodden. Vi mistenker at han hadde lyst til å slenge seg med på turen, men han hadde piper å feie. Vi startet turen i tett tåke, men denne lettet underveis og Hilde benyttet anledningen til å innvie bademadrassen i en pytt på Europas nordligste punkt. Stas! Bildebevis kommer. Nå har vi slått opp teltet på en haug bak puben med utsikt ut mot havet. I morgen blir det bytur, og lørdag starter eventyret i det øyeblikket Merethe ankommer Honningsvåg flyplass.

Depoter, tidsplan og turnerver


Det er nå ikke mer enn fire dager til Hilde og Ingrid tar flyet til Honningsvåg, og en uke til Merethe joiner oss og vi begynner vandringen. Turnerver! Fiksing, tassing og avskjed står på programmet, og vi begynner å sette pris på de små ting i hverdagen vi ikke kommer til å kunne nyte på en stund; som potetgull og dip, middag på tallerken og God Morgen Norge. For ikke å snakke om samvær med venner og kjente.

Trangt i leiligheten til Hilde
(Bliss på TVn for å sette stemninga :)) 
Vi har skaffet oss diverse ledninger og styr som skal gi strøm til både mobiler, kameraer og musikk-spillere, ved hjelp av vår eminente solcellelader fra Silva. Så helt fjernet fra teknologi blir vi altså ikke. Sykkeletappen forberedes også, med innkjøp av shorts med padding,  lånte hjelmer i størrelse XL og sykler av varierende kvalitet, uten skjermer og bagasjebrett. Vi kan vel si at ikke sykling er vårt spesialfelt, men vi skal nok klare noen skarve trønderlagsmil når den tiden kommer. Oppfetingen kan muligens ha fungert, men ikke nevneverdig. Som Ingrids studiekamerat Jonathan så direkte sa det: ”Bitcha blir ikke feit jo!”. Samtidig hjelper koordinator Odd oss med inspirasjon til næring mens vi går: ”Alt som kan spises e bra”. Merethe får navigeringskurs av sin ivrige Tommy, og det er nå tre fastboende i leiligheten til Hilde, som får gleden av å bo trangt mellom nøtter, Real og turutstyr.

Depot nr 1 vil blir klar for henting på
Olderfjord Hotell Russenes Camping AS
Hilde og Ingrid har begynt å pakke depoter – gryte-poser, real turmat, sjokolade, nøtter, kakao og toddy, kart, solkrem, litt frokostblanding og kart. Samtidig dobbeltsjekker vi destinasjonene pakkene skal sendes til, og her er det variert respons. Noen er særdeles trivelige og ønsker oss velkommen, mens enkelte har problemer med å skjønne Hilde på telefonen( ”Beklager, men aksenten din er fullstendig fremmed for meg. Du må nesten ringe tilbake i morgen” ). Nord-Norge blir sannelig eksotisk! Ellers har vi endelig laget en offisiell plan for når vi planlegger å være hvor, slik at alle som enten bare er nysgjerrige eller som ønsker å slenge seg med en etappe har en viss formening om tidspunktene. Det er dog viktig å presisere at listen absolutt ikke er en fasit! Det er mye som kan forsinke oss, eller bare ikke bli som vi har planlagt. Så dersom vi ikke befinner oss på akkurat rett sted til gitt dato, betyr det ikke nødvendigvis at vi ligger i en grøft og kaver.

Planen er som følger:

Start 11. juni!

Etappe 1:  Nordkapp-Olderfjord
16.06: Hviledag og depot i Olderfjord

Etappe 2: Olderfjord - Masi, gjennom Stabbursdalen
24.06: Hviledag og depot på Masi

Etappe 3: Masi - Galgo, gjennom Reisadalen og forbi Halti
03.07: Hviledag ved Galgo, depot på Skibotn

Etappe 4: Galgo - Altevasshytta, via hyttenettet indre Troms
11.07: Hviledag på Altevasshytta, depot i Bardu

Etappe 5: Altevasshytta - Fjellbu, via hyttenett sør for Narvik
18.07: Hviledag og depot nær Fjellbu

Etappe 6: Fjellbu - Hellemobotn
26.07: Depot og hviledag Hellemobotn

Etappe 7: Hellemobotn - Sulithjelma
06.08: Hviledag og depot i Sulithjelma

Etappe 8: Sulithjelma - Umbukta Fjellstue, via Saltfjellet
16.08: Hviledag og depot på Umbukta Fjellstue

Etappe 9: Umbukta - Børgefjell
24.08: Hviledag depot Nord for Børgefjell

Etappe 10: Børgefjell
30.08: Sykkelhenting, hviledag og depot i Røyrvik

Etappe 11: Sykkeletappe
Røyrvik – Oppdal eller Otta

Etappe 12: Otta – Fondsbu
10.09: Hviledag og depot på Fondsbu

Etappe 13: Fondsbu – Finse
16.09 Hviledag og depot på Finse 

Etappe 14: Finse – Haukeliseter
21.09 Hviledag og depot på Haukeliseter

Etappe 15: Haukeliseter – Knaben
Hviledag 30.09 Hviledag og depot på Knaben

Etappe 16: Knaben – Lindesnes

Fremme 4. oktober :)



Ellers begynner vi også å glede oss til å bare være på tur. En hel sommer med telt, frisk luft, og godt selskap. Turan!

Gira og småstressa turhilsen fra Ingrid