En foregangsfrøken

Fredag klarte Hilde og jeg å lure inn en boklansering før jobb. Turistforeningen skulle promotere årboka som nettopp er kommet ut, og eventyrer Stein P. Åsheim fungerte som en slags programleder for oppmøtte turfolk. Det gjorde godt å få seg en inspirasjonsboost før jobb om morgenen!

DNTs årbok for 2014 handler om Norske klassikere, og inneholder blant annet noen historier om å gå i fotsporene til gamle pionérer og fjellfolk. For en som ikke har dukket så langt ned i tindesportens historie før, bet jeg meg spesielt merke i en dame ved navn Therese Bertheau. Hun levde på begynnelsen av 1900-tallet, og var en ivrig fjellklatrer - noe som var  uvanlig blant kvinner på den tiden. I årboka er hun avbildet sammen med den mer kjente klatreren William Slingsby og resten av hans mannlige turfølge. Det er fascinerende å se henne sitte der på svarthvitt-bildet blant alle mannfolka, i skjørt, som en av Norges tidlige eksempler på en ekte turfrøken.

Slik så turfrøknene ut for hundre år siden.
Kilder: Bymuseet i Bergen, Wikipedia

Therese Bertheau var førstebestiger på mange av Norges fjelltopper, og var første kvinne på blant annet Store Skagastølstind. Selv om det var flere damer som gikk i fjellet på den tiden, var det nesten ingen som tok det fullt så langt som Therese gjorde. Derfor gikk hun ofte lange og luftige turer i følge med mannfolka, og Slingsby uttalte følgende: «Tro meg, hun er den fødte klatrer, og hun elsker sitt fedrelands fjell slik hun rettelig bør». Hun var dessuten en liten rebell: Hun brukte bukser under skjørtet, og når klatringen begynte, sjokkerte hun turkameratene ved å kaste skjørtet og fortsette i klesdrakten som den gang var forbeholdt mannfolka.

Det er i alle fall ingen tvil om at Therese Bertheau var ei foregangsfrøken, og kan være en inspirasjon for oss andre turfrøkner hundre år senere. Om ekspedisjonsmiljøet er mannsdominert i dag, var det det i hvert fall for hundre år siden. Selv om mannfolk kan være finfint turfølge de også, bør vi sette pris på at vi har andre frøkner å dele ekspedisjonsgleden med! Kanskje vi skulle gjeninnført tur-omslagsskjørtet også?

Vi elsker for øvrig også vårt fedrelands fjell slik vi rettelig bør – forhåpentligvis blir vi snart litt glad i fjellene på Island også.

- Ingrid

Ekspedisjonstreff og nye planer

Du trodde kanskje Frøkner på Langs hadde gitt seg for godt? Der tok du feil, Frøknene har våknet til liv igjen, og planleggingen av ny ekspedisjon har startet for fullt - Vi skal gå Island på langs!!

En av de første turmøtene på lang tid, foregikk i frøknenes nye turplanleggingsbase i Urtegata på Grønland i Oslo. For mimringen og hyggens skyld hadde vi invitert nylig innvidde Norge-på-langs-er Sigve Fast for å få høre skrøner fra turen han avsluttet for tre uker siden. Kveldsmat ble servert, turhistorier ble utvekslet og lånte kart ble levert tilbake ubrukt. Dermed hadde møtet naturlig nok aller mest fokus på vårt eget land, og Sigve hadde følgende å melde:

• Mygg er ille og knott er verre, og det er umulig å skjønne hvor ille det er før man har opplevd det selv
• Det er umulig å bli mett på knekkebrød
• Han slet fullstendig ut to par fjellstøvler, noe som førte til glatt såle, knall og fall
• I likhet med oss hadde han Reisadalen i Troms som favorittområde (ja folkens, det er bare å pakke myggnettingen og reise nordover)

Sigve hadde fått låne kart til Norge på langs,
men de forble ubrukt til fordel for kart på
mobilen - det gjør vondt i hjertet hos en
gammel kartentusiast!

Nok om Norge - fra nå av er det Island som gjelder. Turbloggen vår har fått seg en liten makeover - det var noen yngre og litt mindre erfarne turfrøkner som for fire år siden opprettet froknerpaalangs.com. Det er ikke lenger en Norge-på-langs-blogg, men en ekspedisjonsblogg! Her skal eventyrene dokumenteres side om side, den ene etter den andre, helt til det renner over (innen da bør målet være å få vår egen personlige IT-ansvarlig som kan "programmere ting" for oss, sånn på ordentlig). 

Forrige ekspedisjon tok oss 107 dager, noe som i seg selv var uproblematisk. Ferdig med studiene, ingen andre steder vi måtte være, ingen vi måtte spørre om lov. Nå er det annerledes - med unntak av Hilde som fortsetter å bli smartere og smartere på universitetet, er to av tre turfrøkner i fast jobb. Dette skaper større utfordringer når det gjelder fri og tidsbruk, men vi har gjort vårt aller beste for å få fri samtidig på hver vår kant, og har foreløpig landet på fire uker sånn ca midt på sommeren. For øvrig har vi blitt enige om følgende:

• Vi må alle ha med en annen personlig gjenstand enn sist gang
• Det skal skje både pre- og post-feiring på opptil flere av de visstnok supertrendy barene i Reykjavik
• Hvis det er like mye mygg på Island som i Finnmark vil ikke Hilde være med. 
• Det må gjøres en bedre avtale enn sist når det gjelder antall truser per frøken i bagasjen

De neste månedene skal benyttes til planlegging og research, og det innebærer også å lese seg opp på geologi om Island, for å forsøke å unngå å bli tatt av vulkanutbrudd. Vi er for øvrig i gang med å undersøke hvorvidt det er mulig å oppdrive tre par med lavatruger -bedre føre-var enn etter-snar.

Det var alt for nå. Oppdateringer kommer så snart vi har mer å melde. Vi gleder oss til neste sommer!