Etappe 1 - Sol ute, sol inne

Olderfjord hotell Russenes camping AS er nådd! Vi har unnagjort første etappe, og har allerede blitt fristet med burger, dusj og klesvask. Første personen vi traff, foruten hordene av turister, var så klart kjentfolk. Kino-/postmannen fra Honningsvåg hadde hatt sin siste dag på jobb, og var på vei til Hammerfest for å få barn.

Boazoaidi - reingjerde

Vi kan berette om konstant solskinn siden sist, både natt og dag. Merethe har litt problemer med å tilpasse seg konseptet midnattssol, og i halvsøvne ber hun oss rett som det er om å skru av lyset. Vi har prøvd oss på litt av hvert av terreng, hvorav det mest utfordrende har vært elvene. Det er noe uhyggelig med å skulle sette ut i en stor elv med ukjent strømstyrke, og med vann som rekker deg til over knærne, men vi har lagt tre slike bak oss. Ved den største av dem ofret alle tre sine Cumulus leirsko, og fikk kjempet seg over med vadetauet rundt livet. Den viste seg heldigvis å ikke være så sterk som fryktet, og vi fikk bygget litt selvtillit til neste gang vi blir nødt til å prøve oss. For øvrig merket vi forsjell på forholdet til vann hos frøknene - Merethe uttrykket stor skepsis før operasjonen, og så under krysningen ut som om hun heller ville vært alle andre steder, mens Hilde koste seg og stoppet opp midt i elva for å rope "Nææ! En krabbe!"

Frokost ved fiskevannet

Vi har fulgt en meget presis blyantstrek på kartet, tegnet inn av den erfarne Jarle Nilsen. Vi er han svært takknemlig, ettersom streken ikke har sviktet oss ennå. Unntaket er da vi var på vei over et reingjerde som ikke var merket på kartet, og det kom en same raggende etter oss på firhjuling. Han sendte oss tilbake over gjerdet igjen, med beskjed om å gå utenfor hans reinbeite. Vi unnskyldte oss, og skrudde på sjarmen for å lette stemninga, og etter en god prat kunne han komme med tips om en vann fullt av fisk, "som e kjæmpelett å få på kroken". Det ble en del kast med stanga i nevnte vann, før vi tomhendt kunne innse at vi fortsatt har mye å lære på den fronten.

Vi har en følgesvenn vi har glemt å nevne - vi var innom kreftforeninga før vi dro og fikk med oss en bøsse! Denne er nå spent fast på sekken til Ingrid, slik at alle vi møter skal legge merke til den og bli nyskjerrige! Naturlig nok blir dette en bøsse med kun sedler av hensyn til vekta. Vi håper at vi klarer å samle inn en respektabel sum underveis til vår hjertesak!

Vi har forresten fått bekreftet en mistanke: den dagen vi startet på Nordkapp skimtet vi en fyr med stor oppakning langs veien, samt et enslig telt i grøfta senere på kvelden. I Nordkapptunnelen kunne vi også skjelne et par fotspor i tunnelsanden. Det viser seg at det er en enslig vandrer som startet å gå Norge på langs samme dag som oss, og som allerede er to dager foran. Vi kaller ham bare fem-mils-mannen.

Nå fyker vi videre mot Masi!

Gira hilsen fra oss :)