Etappe 10 - Full fart gjennom midt-Norge

Nå er klokka blitt 23 på søndag kveld, og tre frøkner sitter mette, slitne og fornøyde etter en herlig helg i Trondheim. Vi syklet fra Røyrvik på onsdag, og suste i en forrykende fart ned mot Trondheim til ankomst fredag ettermiddag. Denne nøye planlagte sykkeletappen har budt på utallige logistikkutfordringer, men takket være Hildes kjæreste Christian, Ingrids bror Halvor og de herligste av Røyrviks befolkning har syklingen foreløpig gått som smurt.

Lavvo i solnedgang

Etter et meget trivelig opphold på Gardsmarka på onsdag, lå vi en natt på Grannes Camping ved Unkervatn. Plassen drives av verdens søteste mann ved navn Eldor. Han sponset ei lita hytte til frøknene og kjørte oss inn til Hattfjelldal ene og alene for at vi skulle få "kjøpe godterier". På veien over fjellet fra Grannes mot Børgefjell kunne vi skimte en vandrer som kom imot oss i horisonten. Stor oppakning, kartmappe og hund med kløv - dette måtte være en Norge på langs-er! Det blir sånn når man går denne turen, at man begynner å kjenne igjen sine artsfrender - kanskje er det noe med besluttsomheten og motet i stegene, eller kanskje er det klær og oppakning som forteller at denne personen har gått langt. I tillegg blir det gjerne slik at man pga diverse blogger vet om et knippe andre som går turen samme år, og håper å treffe noen av dem for å slå av en prat. "Ola Markali?", tenkte vi da vi så ham i det fjerne. "Frøkner på langs?", spurte Ola da vi møttes. Deretter fulgte en meget trivelig prat med en gladlaks av en fyr, før vi tasset videre sørover. God tur mot Nordkapp, Ola!

I Harvassdalen skulle vi møte Odd og lavvoen hans, men da han ble forsinket av en politijakt etter hunden hans i Namsos, ble det et par timer i posen på landeveien. Med litt turmat, sjokkis, høytlesning og bananer fått i gave av en meget engasjert og trivelig hytteeier ble det god stemning, og Odd kunne kvart over ti finne tre døsende frøkner i posene sine. Vi stiftet bekjentskap med den trekkivrige elghunden Raja, og dermed startet etappen over Børgefjell.

Ankomst Nord-Trønderlag
med elghunden Raja

Vi hadde lenge gledet oss til å tasse over sagnomsuste Børgefjell, og dette gikk egentlig ganske fort. De første  to dagene hadde vi slake vidder og lettgått terreng, dog med litt varierende vær. Raja, som aldri hadde vært på fjelltur før, ble henrykt over hvor ofte hun fikk sjansen til å leke seg litt med de mange pipende lemmenene, som lå sjokkskadet og døde igjen på stien etter hennes herjinger. Et par ganger ble vi også vitner til at hun slukte dem hele, til Ingrids store forskrekkelse. "Neineineinei, Raja, neineinei!", var Ingrids fortvilte rop, for å prøve å få henne til å spytte dem ut igjen.

Bålkos ved Namsvatn

Tøffe som vi er hadde vi også bestemt oss for å gå rundt det store Namsvannet i stedet for å ta båten over, slik de fleste Norge på langs-ere gjør. Det viste seg etter hvert at det er en grunn til at de fleste tar båten- det som møtte oss var myr i alle størrelser og dybder, og et ganske kronglete terreng som satte en real sinker for framdriften. To dager senere var vi likevel framme i den nord-trønderske fjellbyen Røyrvik, der vi satte kursen  rett mot Vårres Kafe, hvor moren til Ingrid hadde sagt hun ville spandere middag på oss. Vi stappet i oss mat og kaker til vi nesten ikke klarte å gå, og fikk samtidig noen tips av den pratsomme kokken om hvor vi kunne gå for å prøve å få lånt oss noen sykler. Siden vi var framme en dag tidligere enn Christian kunne komme med syklene våre, trengte vi altså å få lånt oss tre sykler, for ikke å få en ufrivillig hviledag i Røyrvik.

Frokost hos Else

På vei opp i boligfeltet, klar for forhøring, møtte vi den meget trivelige damen Else, som jaggu hadde en hel kjellerstue med tre soverom stående. Hun var rask med å tilby oss overnatting, noe tre slitne frøkner ikke kunne takke nei til. Til tross for at hun hadde advart oss mot en "enkel, liten kjellerstue" var det som møtte oss tre store soverom med dobbeltseng hver, bad med dusj og en stor tv-stue. Siden det var tirsdag kveld, og frøknenes yndlingsprogram Greys Anatomy går på tirsdager, var det tre overlykkelige frøkner som sank ned i sofaen, mens Else løp rundt og vasket de stinkende klærne våre, lagde kveldsmat til oss og vartet oss opp på alle mulige måter. I tillegg disket hun likegreit opp med en femstjerners frokost til oss dagen etter. Tusen takk til deg Else, du er fantastisk!



Mye kan fortelles om både sykkeletappe og Trondheimsbesøk, men det får bli neste gang. Mangt skal fikses før avspark i morgen tidlig, og klokken tikker. Sekken skal nedstrippes og ompakkes, nye sko skal impregneres, rute skal planlegges og logistikk skal diskuteres. Det som kan sies er at Lindesnes nå kun er fem uker unna, og at det begynner å merkes på kroppen. Vi gleder oss vilt til både det øyeblikket, og til resten av turen gjennom fjellområdene i sør-norge.

Snakkes!