Etappe 11: Såre romper og god stemning

Vi hadde to fantastiske hviledager i Trondheim. Christian stilte opp hele helga og laget mat, vasket klær og vartet oss opp, skikkelig luksus. Dagene hjemme gikk fort. Vi fikk blandt annet  møtt vår Norge på Langs- kollega Tonje som går fra Sør til Nord, noe som var veldig trivelig. En ny sponsor meldte seg forøverig når vi ankom byen, med god hjelp fra Merethes tante Hege, restauranten Egon. Der spiste vi godt og kunne nyte "en hælving". Tusen takk for det! På søndag arrangerte vi matfestival hos Hilde. Da var det duket for alt fra Marthes herlige kanelboller til Bendiks mer avanserte sjokoladeglaserte epler. Vi fikk samlet en fin gjeng og fortalt litt historier og vist frem bildene våre.

Noen kilo tyngre rullet vi mandags morgen ut av byen med kurs mot Oppdal. Det ble en del utfordringer med å få sendt posten vår fra Trondheim til Gjendesheim. Løsningen ble til slutt det dyre alternativet med ekspresspost, en må betale når en er så raske som oss. Vi ankom Oppdal og Arnfinns mamma Ingebjørg like før mørkets frembrudd. Her ble vi tatt godt imot og fikk deilige senger å sove i. Dagen etter var målet å komme noen mil forbi Dombås. På veien møtte vi vår gode venn Tord som var på vei hjem til Narvik. Han hadde med sjokoladekake til sine favorittfrøkner, noe som falt i god smak. Det ble en flott tur over Dovre, men desverre så vi ingen "mokskus" som Hilde kaller det.

'

Siste sykkeldagen skulle vise seg å bli av det tunge slaget. Vi skulle sykle 10 mil, med 700 meters stigning. Underveis åpnet himmelen seg og regnet sprutet overalt på stakkars frøkner uten skjermer på sykkelen. Det var ekstra godt å komme frem til Gjendesheim. Der var det flere som hadde observert oss strevende på sykkelsetet. De aller fleste skjønte nok at det ikke var oppkjøringen til neste års tour de france vi drev med. Det var godt å kunne sette bort sykkelen for denne gang og finne frem fjellskoene og ta fatt på noe vi har gledet oss til lenge: Jotunheimen.