Etappe 4 - Hytteluksus!

Juhu!

Frøknene leker militær på Setermoen leir. Vi har spist middag i messa, sovet på feltsenger og Hilde og Ingrid har fått innføring i kodeksene av eks-grenader Merethe. Vi har blitt veldig god mottatt av både vakter og kjøkkenpersonal, og selveste kokken noterte adressen vår, gav oss knallgod dessert og sendte med oss diverse godsaker fra messa. Slikt smelter et frøkenhjerte! Vår nye venn Petter har stilt med godt humør, gode historier, madrasser og pc. Ingrid er dessuten inspirert til å begynne i befalskolen så hun kan sjefe litt rundt, og ha myndighet til å bestemme at folk skal stå opp.

Siste etappe gikk fort, og tillot frøknene å slappe litt mer av i kropp og sinn. Med kortere dagsetapper, og stier som gjør at vi slipper å navigere, kunne vi kose oss med ankomst i 5-6-tiden, til godt utstyrt hytte og en god seng. For dere som er kjent i området, gikk turen fra Galgovann inn forbi Goldahytta til Gappohytta, derfra til Rostahytta, til Dærtahytta, Dividalshytta, Voumahytta og Gaskashytta, før vi tuslet til vestenden av a
Altevann for å få skyss til Setermoen. For øvrig er vi tydeligvis blitt noen resere på haiking - vi trengte bare å nærme oss hytta der vi hadde hørt det fantes 8 single samer, og vi fikk tilbud om både kaffe og skyss. Det ble en trivelig kjøretur med Andreas Nutti, som fortalte om kalvemerking og ellers om året for en svensk same.

På denne etappen har vi møtt adskillig flere folk, og samtlige tror vi er superraske og spreke, og at vi springer forbi i løypa. Vi møtte en 60-årig dame på Rosta som skulle samme vei, og som hevdet at hun ikke hadde gått på fjelltur på lenge. "Dere tar meg helt sikkert igjen!", sa hun før hun løp av gårde. Etter 6 timers marsj uten spor av dama, fant vi henne på Dærtahytta i full gang med å male vinduslister.

Apropo spreke damer, fikk vi også gleden av å møte et fyrverkeri av en 70-åring ved navn Jorunn på Dærta. Hun har lenge jobbet for Troms Turlag, og det var takket være henne at vi glemsomme frøkner kunne få oss en DNT-nøkkel før vi skulle inn på hyttenettet. Hun disket opp med karamellpudding og hjembakst, mens hun fortalte om sin Norge på langs-tur som hun avsluttet i forifjor. Hun sendte til og med med oss både reinsdyr- og rødvinssnabb, og forsynte oss med kart vi manglet grunnet problemer på Skibotn postkontor. Takk for det!

Hilde hadde for øvrig en litt uheldig episode da vi hadde krøpet ned i posen på det ille soverommet på Dærta. Det var bare Ingrid som ikke hadde rukket å sovne da det kunne høres romstering fra Hildes seng. "Hilde", spurte Ingrid, men i neste øyeblikk lød Hildes rop: "Den e svæær!", og vips tok Hilde sats fra senga og bykset ut på gulvet, hvor hun landet med et brak. Hun hadde drømt at vi gikk på tur, og hadde kommet til en elv vi måtte krysse. Nå skjønner vi hvorfor Hilde ikke kan ligge i overkøya.

Vi er fortsatt fast bestemt på å bare gå i Norge, og det er nå problemene begynner. Vi har allerede unngått Sverige ved å ta en temmelig bitter om ei, og ofre sti fremfor krongling rundt gigafjell. For å kvitte oss med tanken på at "ingen finner det ut uansett",passet vi på å sende en SPOT-melding med koordinater fra akkurat bak fjellet.

Ellers har etappen gått som smurt - stort sett lettgått terreng, opphold og tilstrekkelig med vind, men unntak av strekninger med "badstu i skog", hvor innsekthordene har påkrevd goreTex. Vi har dessuten oppdaget et nytt insekt, bremsen, og har pønsket ut plott til ny storfilm "Flukten fra hestbremsskogen". Vi har ikke møtt noen farlige dyr, men likevel klekket ut slagplan i tilfelle noen av oss skulle bli angrepet av bjørn. Den involverer tursag, voldtektsalarm og spesielle kroppsbevegelser - uten at vi skal gå i detalj.

To av våre mulige nye turkamerater
ved Voumavannet 

Nå nærmer vi oss snart Hellemobotn, og områdene vi er aller mest spent på. Selv om vi er blitt litt mer drevne på navigeringen, blir det spennende å se om vi kommer oss igjennom partiene der av en eller annen grunn ingen pleier å gå. Vi skal sende mail til Lars Monsen og spørre om han kunne tenke seg å møte oss i Hellemobotn, men hvis den planen faller igjennom får vi klare oss selv. Vi har ellers vært ivrige med rekrutteringen, og har kanskje klart å få med oss to lokalkjente fra Narvik til Hellemobotn, som vi traff på Voumahytta. To gutter på fisketur, med 35 kilos sekker fulle av biff, sjokolade og "djævelsk god" saft, som tok oss med på nattlig fisketur med gummibadebåten de hadde funnet oppi lia. Fisk ble det ikke, så vi måtte nøye oss med natt at bestående av saft, snabb, kjeks og pasta. Vi gleder oss til å se hvilke godsaker de tar med seg hvis de tar følge med oss fra Narvik:)

Guttas fangst - frøknenes lunch

Det var alt for nå. Vi har iblant problemer med å laste opp bilder, men både det skal bli flere bilder denne gangen. Vi har nå fått besøk av den meget trivelige kjæresten til Merethe, som skal følge oss et par dager. Dessuten får vi følge av Hildes trønderkompis som foreløpig har lagt seg i telt et ukjent sted i Setermoens skoger for å ikke være til bry. Det blir spennende å se hva som skjer når frøknene får andre enn seg selv å tenke på!

Gode klemmer fra oss :)