Frøknene leker militær på Setermoen leir. Vi har spist middag i messa, sovet på feltsenger og Hilde og Ingrid har fått innføring i kodeksene av eks-grenader Merethe. Vi har blitt veldig god mottatt av både vakter og kjøkkenpersonal, og selveste kokken noterte adressen vår, gav oss knallgod dessert og sendte med oss diverse godsaker fra messa. Slikt smelter et frøkenhjerte! Vår nye venn Petter har stilt med godt humør, gode historier, madrasser og pc. Ingrid er dessuten inspirert til å begynne i befalskolen så hun kan sjefe litt rundt, og ha myndighet til å bestemme at folk skal stå opp.
Altevann for å få skyss til Setermoen. For øvrig er vi tydeligvis blitt noen resere på haiking - vi trengte bare å nærme oss hytta der vi hadde hørt det fantes 8 single samer, og vi fikk tilbud om både kaffe og skyss. Det ble en trivelig kjøretur med Andreas Nutti, som fortalte om kalvemerking og ellers om året for en svensk same.
På denne etappen har vi møtt adskillig flere folk, og samtlige tror vi er superraske og spreke, og at vi springer forbi i løypa. Vi møtte en 60-årig dame på Rosta som skulle samme vei, og som hevdet at hun ikke hadde gått på fjelltur på lenge. "Dere tar meg helt sikkert igjen!", sa hun før hun løp av gårde. Etter 6 timers marsj uten spor av dama, fant vi henne på Dærtahytta i full gang med å male vinduslister.
Apropo spreke damer, fikk vi også gleden av å møte et fyrverkeri av en 70-åring ved navn Jorunn på Dærta. Hun har lenge jobbet for Troms Turlag, og det var takket være henne at vi glemsomme frøkner kunne få oss en DNT-nøkkel før vi skulle inn på hyttenettet. Hun disket opp med karamellpudding og hjembakst, mens hun fortalte om sin Norge på langs-tur som hun avsluttet i forifjor. Hun sendte til og med med oss både reinsdyr- og rødvinssnabb, og forsynte oss med kart vi manglet grunnet problemer på Skibotn postkontor. Takk for det!
Vi er fortsatt fast bestemt på å bare gå i Norge, og det er nå problemene begynner. Vi har allerede unngått Sverige ved å ta en temmelig bitter om ei, og ofre sti fremfor krongling rundt gigafjell. For å kvitte oss med tanken på at "ingen finner det ut uansett",passet vi på å sende en SPOT-melding med koordinater fra akkurat bak fjellet.
To av våre mulige nye turkamerater ved Voumavannet |
Guttas fangst - frøknenes lunch |
Det var alt for nå. Vi har iblant problemer med å laste opp bilder, men både det skal bli flere bilder denne gangen. Vi har nå fått besøk av den meget trivelige kjæresten til Merethe, som skal følge oss et par dager. Dessuten får vi følge av Hildes trønderkompis som foreløpig har lagt seg i telt et ukjent sted i Setermoens skoger for å ikke være til bry. Det blir spennende å se hva som skjer når frøknene får andre enn seg selv å tenke på!
Gode klemmer fra oss :)
Kjempemoro å følge dere på nettet og såååå fine bilder!! :-) God tur videre!!!
SvarSlettHæle bilda, dæm sie faktisk mer inj 1000 ord. Like at Ingrid sjer ut som ei kjerring på tur mæ stavanj sin:p Nettj da! Fokus-kontoret vart fyllt av Arnfinn-latter når e såg for me Hilde som drømt, hahaha, fantastisk:)
SvarSlettÅsså æ d så trivle å låsså om kor snill alle dåkk møte æ mæ dåkk:)
Ingrid sjæfe rundt? Nemeh :p
God tur viar frøkner, dåkk æ helt rå!
Veldig moro å lese, dette er underholdning av ypperste klasse. Og så så fine bilder! Gleder meg til å lese og se mer:-)Ha kjempegod tur videre! Helle
SvarSlett