Etappe 6 - Hilsen fra Hellemobotn

Kl. 12 tirsdag formiddag kunne tre frøkner observeres traskende bukseløse opp den bratte fjellsiden fra Fjellbu til Iptojavri. Etter noen hektiske døgn i Narvik fikk vi skyss av medisinstudenten Simon, som slapp oss av der ferden sluttet sist søndag. I sommervarmen så vi vårt snitt til å kaste klærne opp den øde bakken - men vi mistenker at det aldri har vært så mye trafikk lsngs den veien som nå, ettersom de samme bilene ble observert opp til tre ganger.

Etter en god dose overtalelse hadde vi fått med oss våre nye bekjentskaper Tord og Ørjan, samt kosehunden Simba på denne etappen. Som de fleste andre er de ikke helt med på konseptet "kun i Norge", og mes vi tråklet oss over fjell og bratte skrenter, og langs dype vann, trasket de noen kilometer langs vei i Sverige og vi møtte dem på Sitashytta. Påfølgende dag gikk turen langs rødmerket sti til Paurohytta, med unntak av de siste kilometerne, som gikk ut på å klatre over fjellet i stedet for rundt. Gutta var en smule oppgitt over at vi holdt samme tempo oppover som bortover og nedover. Og i samme øyeblikk vi var ute av syne, uttalte Ørjan: "Han e ikkje fødd den jævelen som får mæ til å gå i Norge i mårra!" Vi skjønte litt mer av hvorfor de slet da vi kom fra på hytta, og de dro fram både biff, rødvin, pils, egg, bacon og så klart sjalottløk. Foruten matlaging og kunster på kjøkkenet, vartet gutta opp med å ta oppvasken, hente vann og ellers ta godt vare på oss. Vi ble også bedre kjent med guttas brøling, som kunne bety alt fra "Jeg er sliten og varm", til "Livet er godt!".



Ørjan, Tord, Merethe, Ingrid og Simba





Vi kaller det bare mongo-bildet.



Etter å ha gått hver for oss i to dager, møtte vi gutta på Røysvatnhytta, hvor de hadde badstuen klar. I solskinnet kunne vi lett se hvorfor stedet kalles en perle, og vi forundret oss over hvorfor stedet ikke er mer brukt. Kvelden gikk med på å løpe mellom gloheit badstu og småkjølig fjellpytt hvor bading foregikk på hjemmelaget bademadrass av liggeunderlag og planker. ( Det kan forøvrig meldes om at Hello-Kitty- madrassen har takket for seg- vi takker for følget og gode minner).



Tord og Ørjan sliter med sekker fulle av luksusvarer



Fra Røysvatn skulle det holde greit med to dager til Hellemobotn- og vi begynte å glede oss til å finne ut hva det sagnomsuste juvet hadde å by på- Er det dekning? Strøm? Hvem har pakken vår? Men været gjorde det ikke lett, og veien til Hellemo skulle vise seg å bli aldri så lang. Med forflytning på 1 1/2 km i timen i tett tåke, regn og glatt ur og svaberg ble det to slitsomme døgn. Det ble flere "værfast"-pauser hvor vi måtte vente på bedre vær. En av disse ventepausene ble mer dramatisk enn de andre. Etter en siesta på en times tid i styrtregn våknet frøknene av en underlig følelse av å ligge i vannseng. Etter å ha stukket ut hodet var krisen en faktum: " Vi ligger midt i en stor dam!". Hvordan dette har skjedd er det ingen av oss som vet svaret på. I full fart fikk vi tømt sekkene for vann og og slått ned teltet før vi begynte på nedstigningen fra helvete. Dette resulterte i en frøkenpakt som innebærer å slutte å utfordre skjebnen i ulendt terreng.

På vei ned til Hellemobotn fikk vi dekning for første gang på en uke og fikk de første meldingene om hva som har vært på nyhetene de siste dagene. Det er uvirkelig å befinne seg i indre Nordlands øde fjell og få vite at det har skjedd noe så grusomt hjemme. Våre bekymringer for tåke og uvær faller plutselig i skyggen. Våre tanker går til alle som er berørt.

Foruten nyheter ble vi møtt av den trivelige familien Andersen, som tilfeldigvis sto klare med vafler da vi kom til syne bak fjellskrenten. Frøkenflaks! På trappen deres sto pakken vår, merket med 25 kg +. Vår kjære sponsor Robert hadde lagt med en overraskelse til oss - rødvin og hvitvin! Juhu! I kveld skal vi feire å ha kommet inn på studier, 20 000 lesere og å ha nådd en personlig milepæl- halvveis gjennom ingenmannsland.

Uten sivilisasjonen har vi heller ingen to-do-list, og dagen går med til å slynge seg i lyngen og ligge på kaia og dagdrømme. Nye bilder kommer når vi ankommer neste sivilisasjon: Fauske!

Sommerhilsen fra frøknene.