Norge på langs på 107 dager!

Som de fleste sikkert har fått med seg, så har vi da kommet i mål. Frøknene har klart det! Det er både uvirkelig å herlig å si det høyt, men vi har altså kommet oss fra Nordkapp til Lindesnes ved egen maskin. Wooohooo!! :D :D

Vi brukte 107 dager, inkludert 13 hviledager, med 39 netter i telt og besøk på 49 DNT-hytter. Ingen alvorlige skader eller hendelser, kun enkelte flyvninger med telt og enkelte knall og fall. Grunnet en blanding av hell og god planlegging, har det meste gått som smurt, og vi har rett og slett hatt en knalltur!

Ettersom innlegget vårt sist gang ble borte i cyberspace, får vi fortelle om Setesdalsheiene på nytt. Det ble nok en ganske mye mer krevende siste-etappe enn vi hadde sett for oss. Det skulle jo egentlig vært lett match - lette sekker, t-stier og husly hver natt - slik luksus! Vi hadde riktignok hørt at det skulle være en del opp og ned, og var forberedt på det, men når man får et sånt møkkavær som vi hadde hele denne etappen, kunne terrenget like gjerne vært paddeflatt. Vi var omringet av vann i alle former på alle kanter; regn, sludd, tåke, våte myrer, store elver, stier fulle av vann og gjørmehull. Dessuten fikk vi igjen selskap av kraftig vind, og vi fikk stadig følelsen av at noen høyere makter ville ha oss vekk der ifra. For å holde motivasjonen oppe, og dempe utålmodigheten etter å komme fram, ble det nå hyppige knekkebrød- og motivasjonspauser kombinert med lange peise-etapper, samt trøstesnoking i proviantlagrene. 14 knekkebrød ble vår daglige beskjedne lunch, og måtte kombineres med våre siste sjokoladelagre. Visste du dessuten at Gjende-kjeks med nughatti egner seg ypperlig til dessert?

God stemning på Storevatn

Noe positivt ved denne etappen, var at vi stiftet nøyere bekjentskap med en hittil ukjent rase - jegeren. Første møte var på hytta Storsteinen, hvor vi overrasket fem slike i en temmelig ruskete hytte. Det var tydelige spor etter god stemning kvelden før, og det var også tydelig at de ikke ventet selskap av tre frøkner. Etter å ha satt seg selv i sving i et par timer så det derimot strøkent ut igjen, og de bedret inntrykket ytterligere ved å be oss på rypesnacks. Rypa kunne vi ribbe, flå og skjære opp selv, før den ble stekt med løkblanding og digg saus. Nam! Kvelden etter, på hytta Storevatn, gikk vi på enda en gjeng med jegerfanter - igjen svært så hyggelige sådan. Der i gården ble vi invitert på "Lerum Nightcap" og oksestek - skal si disse mannfolka kan å lage mat! De var også meget opptatt av at Hilde lignet på prinsessa i et eventyr om Askeladden, og eventyret ble følgelig tema for store deler av kvelden. Vi har sjelden sett Asbjørnsen og Moe slå bedre an hos voksne mennesker:P

Gutta tok sin straff med stil
og fikk Ingrid tørrskodd over tunet:)

Fra jegere til skoleelever - vi hadde ikke forventet oss fullt hus da vi kom til Gaukhei turisthytte torsdag. Vi hadde hatt en ekstra kjip dag, krysset elver i fleng, og Hilde hadde falt i elva og var blaut til livet. Vi så for oss god fyr i peisen og en tidlig kveld, dette ble byttet ut med liv og leven, fellesmøter i peisestua, og kroppsbryting med fremmede ungdommer. Det ble en artig kveld læll; vi ble forsynt med rester etter stormiddag samt kaffe fra trivelige lærere, skravlet med mange hyggelige 9.klassinger, og var så heldige å få Oreo-kjeks fra våre supersnille roomies AndreasX2, Tobias og Erlend. Takk, gutta! Noen ikke fullt så rolige bajaser kom til å røske og rive opp døra der Hilde satt på do, og som straff måtte de bære Ingrid over gjørma fra det ene huset til det andre. Muhaha.

Etappens grand finale bestod av seks kilometer med gjørme opp til knærne, noe som gjorde oss ekstra ekstatiske da vi kom til asfalten ved Ljosland. Freedom! Vi har gledet oss lenge til Ljosland Fjelstove - utgangsporten fra og inngangsporten til Fjellheimen, og det egentlige symbolet på at man har klart det. Oppholdet i seg selv oversteg alle forventinger, med hjemmelaget mat på alle kanter, middag på huset, TV på rommet og digg dusj! Vi fikk dessuten testet ut de rå sparkesyklene som DBS var så kule og sendte dit. Lørdag morgen sto vi klare foran de to hjulene som skulle frakte oss til Lindesnes, temmelig spente på hvordan vi kom til å takle nedstigning fra 500 til 0 meter på en relativt spinkel sak.

Thunder & Flash

Vi kan vel bare si at sparkinga gikk så bra som det kunne gått. Det er unektelig et komisk fremkomstmiddel, men likevel kom vi ikke over hvor genialt det faktisk var. Det er herlig å se myrene fly forbi mens man uten så mye som en øm tå kommer seg kilometervis bortover veien. Og når man kommer i hus - ja da er det bare å pakke sammen herligheten og ta den under armen. Ikke minst hadde disse sparkesyklene et lekkert design, og med tilnavnene Thunder, Flash og Lightning leverte de varene. Vi diskuterte nytten av å ha et høyt sete til de slake nedoverbakkene, samt forbrems og drikkeflaskeholder, men innser at markedet for langsdistansesparking muligens ikke er stort nok ennå.

Vi sparket syv mil første dag og fem mil siste dag, besøkte både håndballkamper og lokalbutikker og tilbragte  natten i mellom på Brødrene Ågedals Bakeri på Konsmo. Der vanket gratis wienerbrød og deilige senger, og inntrykket av sørlendingene som et glad og trivelig folk ble forsterket. I Vigeland ønsket fotgjengerne oss "En fin dag i Jesu navn", før vi begynte på siste strekket og magen begynte å krible. Vi tviler på at noen noensinne har sparket opp de bratteste bakkene vi sparket opp mot slutten, men her var det snakk om å ta alt ut i sparkemuskelen. Det var rett og slett et herlig syn å se fyret smile i ettermiddagssola da vi var tre kilometer unna. Viktig var det også at vi kom sparkende på rekke, slik at ingen skulle komme inn først eller sist. For et deilig sted! Og for en deilig følelse! Frøkner i mål!! :D :D

Vi hadde forberedt oss på å være alene på fyret, og hadde dermed alliert oss med fyrvokteren om kake og champagne. Vi hadde riktignok fått tips om at det muligens kom til å være en annen mystisk person der, men ettersom det virket riktig så stille ved fyret da vi kom regnet vi med at vi likevel kom til å være alene. Der tok vi grundig feil - da vi kom delvis slitne, delvis gira opp trappene hørte vi plutselig Holmenkollmarsjen runge utover, så en hel allé med små flagg oppover stien, og en hel gjeng som stor på toppen med enda større flagg, champagne og kameraer. Moren og faren til Ingrid, noen venner av dem og bekjente av oss fra fjellfilmfestivalen, samt moren til Merethe og noen venner av henne hadde kommet for å gratulere og gjøre stas på oss. Snakk om mange følelser og inntrykk på en gang! Det ble champagnespretting, medaljeseremoni, kakespising, photoshoot og mye smil og latter. Fyrvokteren var også med på det hele, og hjalp oss også med brenningen av de temmelig utslitte ulltrøyene vi har gått med i 107 dager. 

Etter en lang seanse på fyret bar det innom Scandic Hotell Lindesnes for å skåle i champis i boblebadet, spandert av jegerne fra Storevann. Tusen takk skal dere ha!! Senere disket Merethes mamma opp med laksemiddag i leiligheten sin, og vi sloknet ganske så tidlig etter en dag full av inntrykk.

Nå er altså turen over. Vi kan smile stolt til alle som ikke hadde trua, og ikke minst vet vi innerst inne at vi har evnen til å overleve i all slags natur i over 100 dager. Det er er god følelse det:) Vi får veldig ofte spørsmål om hva som skjer nå - "Hva blir neste tur?" I første omgang er det snakk om å lande for oss alle tre. Vi skal sitte i sofaen å se på tv, lese aviser og være på facebook. Vi skal dra på café, restaurant, kino, treningsstudio, på shopping og på byen. Merethe skal sjekke ut den nye leiligheten hun og Tommy leier, dra på avslapningstur, etter hvert søke jobb, og kjøpe hund. Hilde skal starte samboerlivet med Christian, komme seg til rette i ny leilighet, returnere til 3T og dra på sydentur. Ingrid skal finne seg et bosted i Trondheim, hoppe på psykologistudier, og fortsette studentlivet før hun drar en liten tur til Kilimanjaro med far og bror. Vi er forberedte på å bli rastløse etter hvert, og vi har diskutert (eller drømt og fablet) hvilke andre ting man kan gjøre på langs... Hva det blir til, vil tiden vise. Men denne turen er i alle fall over.

Til alle vi har møtt som har hjulpet oss, kommet med gode ord, og gjort denne turen så bra:

TAKK FOR TUREN!

Stor turklem fra Frøkner På Langs :)

Ps: Se flere bilder på www.lindesnesfyr.no. Vi vil også legge ut flere senere!